50 meter fra veranda på kløkkene, lå sikkert restene etter et dyr som ikke greide seg gjennom vinteren
Dette ga meg muligheten til å studere et annet vesen, jeg er veldig betatt av, på ganske nært hold. Sammen med x antall skrikende, flaksende og slossende ravner, kråker og skjor, fikk vi i tillegg besøk av 7 (!) ørner. Desverre var de så sky at det ikke gikk an å snike seg nermere innpå enn verandaen min. Og selv da måtte jeg være veldig stille
Et par ganske bra bilder fikk jeg tatt. Hadde bare et helt vanlig lommekamera for hånden, men ønskt om speilrefleks med telelinse har vel knappest vært større enn akkurat da
Disse to fløy bare 10 meter over hodet på meg, og jeg kan bare si en blir litt ydmyk, når en ser, (og hører) denne mektige skapningen.
Pisi var litt artig i disse dagene, holdt seg for det meste inne, og dristet såvidt ut på verandarekkverket, når jeg var ute på fotograferings tokt. Det er jo nesten slik at en kan se redsel her jo. Kanskje vi skal døpe henne om fra Pisi til Pysa....hehe...
