Dilla på jakt ! (zzzz....)

Ja, hva skal man si. Jeg får bli med min kjære, og hans kamerater på jakt. Eller rettere sagt det er forventa at jeg stiller opp, hehe. Og jeg er mer enn gjerne med, for dette er spennende! Vi er så heldig å få leid 9000 mål jaktterreng rundt hytta vår i Trøndelag, pluss at vi har endel mål vi jakter på hjemme.

Å jakte er kjempespennende, men det følger gjerne med endel timer med postering, der det er om å gjøre å ligge heeeeelt stille. Å liste seg på post mens det enno er mørkt, vente på lyset, og kanskje det dukker opp en hjort, elg eller et rådyr er en helt fantastisk opplevelse som ikke kan beskrives. Mitt store problem er at jeg er så forferdelig trøtt om morgenen, og jeg faller så lett i søvn når jeg ikke har noe å henge fingra i, så jeg må innrømme at det blir litt smådubbing.

Med så mye venting får man tid til å se seg rundt i naturen rundt (hvis man da ikke sover , ja..), og det er mye som dukker opp foran en, som man ikke legger merke til vanlig. Hvor mange av dere har studert en åme en halv times tid, der den åler seg forbi på veg til ett eller annet ukjent mål...

Joda, noen ganger klaffer allt og i dette tilfellet ble det hjortefall, og viltmiddagene for vinteren er sikra.

Fornøyd etter en vellykket jakt, kan man rusle videre, og håpe på at det fremdeles er glo i ovnen på hytta, og kanske ta seg en liten velfortjent dottsup, og fortelle gode jakthistorier som bare blir bedre og bedre for hvert år.....

(Men det er lov å kose seg litt mens man er på jakt også;)

Forviklinger

Leddiggang er roten til allt ondt sies det. Om dette er sannt skal jeg ikke drøfte akkurat no. Men i hvertfall synes jeg ikke noe om å bare sitte i ro og tvinne tommeltotter. Jeg var ihvertfall nødt til å vente et par timer i går, på min kjære som var deltager på brannværnskurs. Jeg var da så heldig å bli parkert i nærheten av et byggvarehus. Der kjøpte jeg to ruller med metalltråd i forskjellige tykkelser, og ei tang med lang spiss på, jeg er ikke så inne på hva sånne ting heter, men kanskje tar jeg ikke så feil hvis jeg kaller den for ei nebbtang.

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve dette. Jeg er ikke helt sikker på hva det heter, men tror det har røtter tilbake i tid, og da spesiellt til taterne. Jeg mener å ha hørt at de lagde forskjellig med denne teknikken, visper, kurver og forskjellig, og solgte det til mennesker de møtte på sin veg. Ihvertfall så gikk tiden veldig fort, og mens jeg ventet hadde jeg nesten ferdigstillt mi første vikling. Første kommentar fra min kjære; Ka du har laga no da? Ja, hva skal en bruke dette til, fra min side var det bare ett prøveprosjekt, uten anna mål og mening enn å finne ut av teknikken. Forslaget mitt var at jeg kanskje kunne bruke den som en telysestake. Dette ble blankt avvist, da denne ikke holdt de brannværnsmessige krav. Den var altså ikke stødig nok

Da var det bare å begynne på nytt da, for lysestake ville jeg gjerne ha. Et par timer etterpå var denne ferdig. Og "Brannværsjefen" i huset godkjente den. Da var det bare å sette seg ned å være tilfreds med med seg selv og dagens arbeid. Jeg hadde egentlig lyst til å hekle litt, men fingrene var veldig ømme og såre etter vikling og tvinning i flere timer. Jeg har planer om flere, og kanskje mer omfattende prosjekter etterhvert, vi får se om tiden strekker til

Får til slutt ta med det ferdigstillte produktet som lillemor laget sammen med meg. Dette er absolutt en hobby du kan dele med dine små håpefulle. Vi kosa oss i hvertfall skikkelig. Det var uvær ute, fyr i peisen og praten var go mens vi jobba sammen. Virkelig kvalitetstid....