Nå mens regn, sludd og snø laver ned sitter jeg å mimrer litt. Tidlig i vår begynnte jeg på et prosjekt i hagen. Det var ikke noe å si på pågangsmotet, og jeg tok med meg ei hakke, en spade og ei trillebår, og så var jeg i gang. Jeg prøvde å overse den smilende(et litt overbærende smil faktisk) hoderistende mannen min. Dette skulle jeg få til...på no time. Det var jo bare no stein og mold som skulle flyttes på, så skulle det fine, berget komme frem, og skulle jeg begynne å plante forskjellig vakre blomster.....

Problemet var bare det at det veldig mye mold, og enda mere stein, og d var tungt!, Men siden jeg hadde vært så kjepphøy og ikke ville høre på gode råd, var det bare å måke, og trille. Ikke så galt at det ikke var godt for noe, jeg fikk masse trim, og jeg fikk være ute. Det var ikke helt fritt for at jeg angra litt på hele prosjektet.Men, nevnte jeg at jeg har verdens beste mann......

Plutselig en ettermiddag hørte jeg en motordur ute på plenen, og gjett hva som kom. Min fantastiske bedre halvdel, og ei gravemaskin!

På mindre enn to timer var hele mitt bed, og berg kommet frem i lyset, og jeg slapp å bruke hele resten av sommeren med å slite med ei gammel trillebår

Resultatet ble bedre enn jeg hadde håpet på, og ikke så slitsomt som jeg hadde fryktet. Til neste år, blir det planting og muligens et lite hønsehus....jeg gleder meg :)