Dilla på jakt ! (zzzz....)

Ja, hva skal man si. Jeg får bli med min kjære, og hans kamerater på jakt. Eller rettere sagt det er forventa at jeg stiller opp, hehe. Og jeg er mer enn gjerne med, for dette er spennende! Vi er så heldig å få leid 9000 mål jaktterreng rundt hytta vår i Trøndelag, pluss at vi har endel mål vi jakter på hjemme.

Å jakte er kjempespennende, men det følger gjerne med endel timer med postering, der det er om å gjøre å ligge heeeeelt stille. Å liste seg på post mens det enno er mørkt, vente på lyset, og kanskje det dukker opp en hjort, elg eller et rådyr er en helt fantastisk opplevelse som ikke kan beskrives. Mitt store problem er at jeg er så forferdelig trøtt om morgenen, og jeg faller så lett i søvn når jeg ikke har noe å henge fingra i, så jeg må innrømme at det blir litt smådubbing.

Med så mye venting får man tid til å se seg rundt i naturen rundt (hvis man da ikke sover , ja..), og det er mye som dukker opp foran en, som man ikke legger merke til vanlig. Hvor mange av dere har studert en åme en halv times tid, der den åler seg forbi på veg til ett eller annet ukjent mål...

Joda, noen ganger klaffer allt og i dette tilfellet ble det hjortefall, og viltmiddagene for vinteren er sikra.

Fornøyd etter en vellykket jakt, kan man rusle videre, og håpe på at det fremdeles er glo i ovnen på hytta, og kanske ta seg en liten velfortjent dottsup, og fortelle gode jakthistorier som bare blir bedre og bedre for hvert år.....

(Men det er lov å kose seg litt mens man er på jakt også;)

Forviklinger

Leddiggang er roten til allt ondt sies det. Om dette er sannt skal jeg ikke drøfte akkurat no. Men i hvertfall synes jeg ikke noe om å bare sitte i ro og tvinne tommeltotter. Jeg var ihvertfall nødt til å vente et par timer i går, på min kjære som var deltager på brannværnskurs. Jeg var da så heldig å bli parkert i nærheten av et byggvarehus. Der kjøpte jeg to ruller med metalltråd i forskjellige tykkelser, og ei tang med lang spiss på, jeg er ikke så inne på hva sånne ting heter, men kanskje tar jeg ikke så feil hvis jeg kaller den for ei nebbtang.

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve dette. Jeg er ikke helt sikker på hva det heter, men tror det har røtter tilbake i tid, og da spesiellt til taterne. Jeg mener å ha hørt at de lagde forskjellig med denne teknikken, visper, kurver og forskjellig, og solgte det til mennesker de møtte på sin veg. Ihvertfall så gikk tiden veldig fort, og mens jeg ventet hadde jeg nesten ferdigstillt mi første vikling. Første kommentar fra min kjære; Ka du har laga no da? Ja, hva skal en bruke dette til, fra min side var det bare ett prøveprosjekt, uten anna mål og mening enn å finne ut av teknikken. Forslaget mitt var at jeg kanskje kunne bruke den som en telysestake. Dette ble blankt avvist, da denne ikke holdt de brannværnsmessige krav. Den var altså ikke stødig nok

Da var det bare å begynne på nytt da, for lysestake ville jeg gjerne ha. Et par timer etterpå var denne ferdig. Og "Brannværsjefen" i huset godkjente den. Da var det bare å sette seg ned å være tilfreds med med seg selv og dagens arbeid. Jeg hadde egentlig lyst til å hekle litt, men fingrene var veldig ømme og såre etter vikling og tvinning i flere timer. Jeg har planer om flere, og kanskje mer omfattende prosjekter etterhvert, vi får se om tiden strekker til

Får til slutt ta med det ferdigstillte produktet som lillemor laget sammen med meg. Dette er absolutt en hobby du kan dele med dine små håpefulle. Vi kosa oss i hvertfall skikkelig. Det var uvær ute, fyr i peisen og praten var go mens vi jobba sammen. Virkelig kvalitetstid....

Nå mens regn, sludd og snø laver ned sitter jeg å mimrer litt. Tidlig i vår begynnte jeg på et prosjekt i hagen. Det var ikke noe å si på pågangsmotet, og jeg tok med meg ei hakke, en spade og ei trillebår, og så var jeg i gang. Jeg prøvde å overse den smilende(et litt overbærende smil faktisk) hoderistende mannen min. Dette skulle jeg få til...på no time. Det var jo bare no stein og mold som skulle flyttes på, så skulle det fine, berget komme frem, og skulle jeg begynne å plante forskjellig vakre blomster.....

Problemet var bare det at det veldig mye mold, og enda mere stein, og d var tungt!, Men siden jeg hadde vært så kjepphøy og ikke ville høre på gode råd, var det bare å måke, og trille. Ikke så galt at det ikke var godt for noe, jeg fikk masse trim, og jeg fikk være ute. Det var ikke helt fritt for at jeg angra litt på hele prosjektet.Men, nevnte jeg at jeg har verdens beste mann......

Plutselig en ettermiddag hørte jeg en motordur ute på plenen, og gjett hva som kom. Min fantastiske bedre halvdel, og ei gravemaskin!

På mindre enn to timer var hele mitt bed, og berg kommet frem i lyset, og jeg slapp å bruke hele resten av sommeren med å slite med ei gammel trillebår

Resultatet ble bedre enn jeg hadde håpet på, og ikke så slitsomt som jeg hadde fryktet. Til neste år, blir det planting og muligens et lite hønsehus....jeg gleder meg :)

Travle tider

Fyttekatt sier jeg bare, de siste ukene tror jeg må være de travleste noen gang. Jeg har frivillig(!) skiftet status til student.....igjen... De første ukene har gått i ett med å finne frem, registrere, logg inn, lese( noe som forøvrig ikke er lett i det hele tatt, ja ikke å lese mener jeg, men å få det til å sitte). I tillegg så har vi hatt besøk av både spysjuka og influensa. Stressfaktoern har til tider vært høy, og jeg har måtte velge bort det jeg liker aller best, nemlig å være ute i naturen. Da hjelper det litt å se på bilder jeg har tatt tidligere, samtidig som jeg drømmer om de turene som skal komme.

Fikk litt lyst å dele noen av bildene på bloggen min her :)

Finnes det noe bedre enn en varm sommerdag, der fisken biter, og kaffe putrer på bålet....

...eller at den første grønne, spede lille spira dukker opp etter en lang vinter.

Å komme seg opp på fjellet og se toppene streke seg ut i endeløse rekker, og du kan nesten høre de rope etter deg...

Eller bare sitte på et svaberg å ikke gjøre noe annet enn å se sola gå i havet.

Gleder meg sånn til torsdag, da blir det tid til nesten en hel ukes jakttur på fjellet, koble (nesten) helt av. Et par skolebøker vil nok lure seg opp i sekken, men det er en liten pris å betale....hehe

Granskuddsirup

Jeg har nok arva ett gen eller to av mine forfedre, fra den tiden man var avhengig av naturen og det den hadde å gi, for å overleve.

Når våren kommer og ting begynner å spire rundt meg, får jeg en uimotståelig trang til å plukke planter, frukt og bær, og lage forskjellig av dette. Jeg liker å prøve nye ting, og bruker råstoff som kanskje ikke er så vanlig for folk flest

I begynnelsen av juni, tok jeg med meg kurven min opp i skogen like ovenfor huset vårt. Den fyllte jeg med de små lysegrønne, myke granskuddene som jeg fannt. Det tok sin tid, for de var ennå veldig små, men været var fint den dagen, og det var godt å være utendørs

Vel inne på kjøkkenet igjen, kokte jeg de i vann en halvtimes tid. Deretter blanda jeg avkoket med masse sukker, og kokte dette inn til en sirup. Tror nok jeg kokte det vel lenge, for sirupen ble ganske hard.

Resultatet ble forbløffende godt. Utfordringen nå blir å finne ut hva jeg skal bruke det til. Må nok innrømme at jeg tar en teskje av å til når søtsuget melder seg:) . Ellers så har jeg tengt å forsøke sirupen i forskjellig bakverk, og prøve å improvisere litt etterhvert.

Nok et evighetsprosjekt.....

Nå har jeg greid det igjen, jeg har begynnt på et prosjekt som kommer til å ta en evighet.

Jeg er veldig glad i farger, og jeg er veldig svak når det gjelder ullgarn. Så da jeg kom over ei oppskrift på et pledd lagd av "bestemorstriper", var jeg solgt. Med friskt mot satte jeg meg ned med heklekroken min og pose med ullgarn i spreke farger. Jeg heklet en lang remse med luftmasker, deretter tilbake igjen med fastmasker, før jeg begynnte på stripene. De er av 3 staver og ei luftmaske. En stripe består av to omganger av samme farge. I begynnelsen satt jeg å heklet dag og natt. Jeg begynnte da jeg hadde ferie, så om jeg satt til både 2 og 3 om natta, hadde jo det ikke noe å si. Herlig stillt rundt meg, og sove litt lengre om morran. Med så mange farger, gleda jeg meg på hver ny stripe. Det gikk i grunnen veldig fort fremover ei stund, i og med mye dålig og kaldt vær tidlig i sommer. Desverre har det stoppa opp litt, været har blitt betraktelig bedre, med mange prosjekter utendørs, og teppet tar så stor plass etterhvert, at jeg blir mest sittende på en fast plass. Ett lite tips til dere som eventuellt i et øyeblikks uberegnelighet begynner på et slik prosjekt, pleddet blir mye større enn det ser ut til når du legger opp luftmaskene, og fest trådene etterhvert

Fram til nå har det blitt 44 striper, dvs 88 omganger, og skal det bli like langt som det er bredt, blir det ett pledd for to. Vi får se etterhvert hvordan tingene utvikler seg....

Fortsettelse følger..............

fikk ikke med bilde av den nye koppen på forrige innlegg....

Atlanterhavsparken

Siste uka i ferien dro vi til Ålesund på Atlanterhavsparken. En fornøyelig dag, med mye rart å se. Har alltid likt sjøen og det som skjuler seg i den, drev med litt fridykking tidligere, men denne gangen var det egentlig helt greit å bare gå tørrskodd og se havbunnen utenfra.

Vi var også heldige med været, og dagen ble helt perfekt. Fikk også kjøpt med meg et lite minne. Har en liten fetisje når det gjelder kopper, og fannt en herlig kopp, som jeg bare måtte ha ;)

Første innlegg

Det har tatt med nøyaktig en måned å skrive disse første ordene på min egen blogg. For jeg aner absolutt ingenting om blogging og hvordan man blogger. Jeg har vært inne å sett på mange forskjellige, helt fantastisk fine blogger, og har på en måte bestemt meg for at dette får ikke jeg til....

Men...så har jeg kommet til den beslutningen, at hvis jeg ikke prøver, kommer jeg i allefall ikke til å få det til...så nå hiver jeg meg ut i det og ser hvordan det går...og kanskje jeg skal prøve å legge til et bilde også....får jeg til det så vil jeg si meg fornøyd i dag ;)