Nå mens regn, sludd og snø laver ned sitter jeg å mimrer litt. Tidlig i vår begynnte jeg på et prosjekt i hagen. Det var ikke noe å si på pågangsmotet, og jeg tok med meg ei hakke, en spade og ei trillebår, og så var jeg i gang. Jeg prøvde å overse den smilende(et litt overbærende smil faktisk) hoderistende mannen min. Dette skulle jeg få til...på no time. Det var jo bare no stein og mold som skulle flyttes på, så skulle det fine, berget komme frem, og skulle jeg begynne å plante forskjellig vakre blomster.....
Problemet var bare det at det veldig mye mold, og enda mere stein, og d var tungt!, Men siden jeg hadde vært så kjepphøy og ikke ville høre på gode råd, var det bare å måke, og trille. Ikke så galt at det ikke var godt for noe, jeg fikk masse trim, og jeg fikk være ute. Det var ikke helt fritt for at jeg angra litt på hele prosjektet.Men, nevnte jeg at jeg har verdens beste mann......
Plutselig en ettermiddag hørte jeg en motordur ute på plenen, og gjett hva som kom. Min fantastiske bedre halvdel, og ei gravemaskin!
Oij for et fint bedd. Det blir morsomt å plante i til våren.
SvarSlettTusen takk for hyggelig kommentar :-)
Ha en fortsatt fin helg.